Denotasjon: betydningen av ordet som vi finner i leksikon. Dette er på en måte den betydningen alle vet om.
Konnotasjon: er assosiasjoner som vi forbinder med ordet. F.eks. katt kan forbindes med mystisk, farlig.
Synonymer: er ord som er helt ulike, men har omtrent den samme betydningen. Synonymer gjør språket i en tekst mer variert
Verdiladde ord: ord som kan ha en positiv eller negativ mening. Dette gir på en måte en positiv eller negativ tekst.
Nøytrale ord: ord som verken har en positiv eller negativ mening. F.eks. hus.
Bildespråk: når det brukes ord og utrykk i overført betydning. Og det som menes med det er at ordet har en annen betydning enn det som skrives ned.
Sammenligning: det er sammenligning når det brukes ordene ”som” eller ”lik”. Sammenligning gir ofte et virkningsfylt bilde.
Metafor: i en metafor smelter to ulike betydningsområder sammen. Man kan si det er det samme som sammenligning, bare at ordene ”som” og ”lik” blir tatt bort.
Symbol: symbol er et tegn som viser til noe annet enn seg selv. I stedet for kjærlighet kan man skrive hjerte eller rød rose.
Ironi: det er når man sier noe, men man mener det motsatte. Dette skal sies på en slik måte at det er ganske åpenbart at man bruker ironi. Ironi er et veldig sterkt virkemiddel.
Retorisk spørsmål: et spørsmål man stiller, men egentlig ikke forventer noe svar på. Eks ”hvor lenge skal vi betale skatt uten å få noe igjen for det?”. Det som er bra med dette er at den som leser det eller hører det føler at han er en del av ”samtalen”.
Synsvinkel: er hvor fortelleren ser teksten fra.
Komposisjon: å komponere betyr å sette sammen ord og setning slik at det blir en enhet.
Kronologisk rekkefølge: vil si at alt går i rekkefølge, man starter med begynnelsen og slutter med slutten.
Nyhetsmåten: at man tar for seg det viktigste aller først, og deretter blir det mindre og mindre viktige saker.
Logikk: at man skriver opp stoffet etter hva som virker logisk. I leksikon virker det mest logisk at alle disse ordene blir satt opp etter bokstaver.
Montasje: montasjeteknikken er at man merker overgangen fra en hendelse til en annen.
Tredelt oppbygging: det er at man har en begynnelse, deretter en midtdel som skal være lengst, og til slutt har man slutten.
Trappekomposisjon: vil si at teksten bygges opp. Teksten begynner rolig, men spenningen blir sterkere og sterkere etter hvert.
Sirkelkomposisjon: er når slutten vender tilbake til begynnelsen. Det er som regel når en tekst begynner med slutten, og deretter går tilbake i tid.
Gjentakelse: brukes som å understreke et ord eller en mening.
Kontraster: er det samme som gjentakelse; man skal understreke noe. Det som er kontraster er f.eks. hvit og svart, snill og slem o.l.
Stil: det betyr skriftlig utforming eller skrivemåte. Stilen i en tekst er alle virkemidlene satt sammen.
Muntlig stil: her er det små ord og setninger. Det er ofte mange gjentakelser, og setningene trenger ikke å slutte.
Skriftlig stil: her er det et mer presist språkbruk. Setningene er som ofte lengre.
Høystil: her brukes det mer ”fine” ord som frue, herre og De i stedet for deg. Det er litt høytidelig.
Lavstil: det er det motsatte av høystil. Man sier kanskje kjerring og gubbe og kåk.
Normalstil: dette er mer normale ord som man selv bruker til vanlig. Man sier hus, kvinne og mann.
