mandag 26. oktober 2009

Folkediktning

Folkediktning er eventyr, sagn og folkeviser som ble til rundt 1800-tallet. Denne litteraturen går igjen fra generasjon til generasjon, og det finnes mange forskjellige varianter.
Det er veldig ofte en enkel handling i folkediktningen og fortelleren er ukjent.

Eventyr er noe vi alle kjenner igjen. Det er "historier" som ikke utgir seg for å være sanne. De er til for å underholde. Det er ofte med magiske tall, få personer, kronologisk rekkefølge og en enkel handling. Selve definisjonen på ordet eventyr er "fortellinger med overnaturlig innhold".

Sagn, på en annen side, utgir seg for å være sanne. Sagn er fortellinger som er gitt videre muntlig fra generasjon til generasjon. De er tids-og stedsfestet.

Folkeviser er lange viser som blir gitt videre gjennom sang. De forteller ofte om hva forfedrene våre gjorde og tenkte på før i tiden. Opphavet til folkevisene er fra den øverste klassen (fransk og engelsk hoff).

onsdag 30. september 2009

Anmeldelse av Beowulf

Filmen handler om helten Beowulf som har en oppgave i å beseire uhyret som er i ferd med å ødelegge kongens landområde og drepe hans menn. Han klarer dette, men når han senere skal drepe uhyrets monster klarer han det ikke, men lyger. Dermed blir han til kongen fordi den gamle kongen trodde at Beowulf hadde klart det.

Da vi skulle se filmen med klassen forventet jeg en veldig gammeldags film. Jeg ble positivt overrasket da jeg så det var en animasjonsfilm. Det er mye kjekkere for oss unge å se animasjon enn å se filmer hvor det ser ut som om det er filmen på 1800-tallet.
Selve handlingen i filmen var grei. Jeg er som regel ikke interessert i filmer som handler om gamle konger og krigere, men Beowulf var ganske god. Det som var negativt med filmer var at det ble veldig mye av disse uhyrene eller monstrene slik at det ble litt for mye til tider.

Jeg ville kanskje gitt denne filmen en 4

fredag 20. februar 2009

fredag 13. februar 2009

Fredag

I de første minuttene i filmen får vi vite at katten Tom tar melk som han egentlig ikke får lov til. Når han først begynner å drikke av melka, står musen Jerry på andre enden å drikker. Vi forstår fort at konflikten i denne filmen er en kamp om hvem som skal ha melka. Katten Tom prøver mange forskjellige måter å gjemme melka for Jerry.

For meg, blir spenningshøydepunktet når Tom kommer på en plan om å forgifte melka som Jerry deretter vil drikke av. Han står inne i et rom der han heller i mange forskjellige drikker som er merket med lapper der det står "gift" eller "fare".
Spenningspunktet kan også være når musa Jerry drikker denne melka. Istedet for at han faller om, blir han større og mye sterkere. På denne måten er han til og med sterkere enn katten.

Nedtrappingen i filmen begynner etter at Jerry har prøvd å lage den samme drikken. Han glemmer sannsynligvis noen ingredienser, og når Tom drikker av den blir han bare mindre og mindre, og svakere og svakere. Filmen ender med at den lille katten blir jaget av musa som nå er dobbelt så stor som han.

I filmen blir det hele tiden brukt musikk. Musikken blir mye raskere og høyere hver gang det skjer noe spesielt. F.eks. når Tom springer etter Jerry for å hindre han i å drikke melka, blir musikken høyere enn ellers og takten blir må en måte raskere.
De forskjellige lydene blir brukt på en veldig god måte. F.eks.kommer det skummel musikk når Tom og Jerry er inne på rommet å lager drikken sin.
Små lyder er også bra brukt. Et eksempel er hver gang musa springer; det kommer små lyder som faktisk hører ut som om det er noe lite som springer raskt. Det kommer også passende lyder når Tom og Jerry drikker fra melka.

tirsdag 16. desember 2008

Tirsdag

Denotasjon: betydningen av ordet som vi finner i leksikon. Dette er på en måte den betydningen alle vet om.

Konnotasjon: er assosiasjoner som vi forbinder med ordet. F.eks. katt kan forbindes med mystisk, farlig.

Synonymer: er ord som er helt ulike, men har omtrent den samme betydningen. Synonymer gjør språket i en tekst mer variert

Verdiladde ord: ord som kan ha en positiv eller negativ mening. Dette gir på en måte en positiv eller negativ tekst.

Nøytrale ord: ord som verken har en positiv eller negativ mening. F.eks. hus.

Bildespråk: når det brukes ord og utrykk i overført betydning. Og det som menes med det er at ordet har en annen betydning enn det som skrives ned.

Sammenligning: det er sammenligning når det brukes ordene ”som” eller ”lik”.  Sammenligning gir ofte et virkningsfylt bilde.

Metafor: i en metafor smelter to ulike betydningsområder sammen. Man kan si det er det samme som sammenligning, bare at ordene ”som” og ”lik” blir tatt bort.

Symbol: symbol er et tegn som viser til noe annet enn seg selv. I stedet for kjærlighet kan man skrive hjerte eller rød rose.

Ironi: det er når man sier noe, men man mener det motsatte. Dette skal sies på en slik måte at det er ganske åpenbart at man bruker ironi. Ironi er et veldig sterkt virkemiddel.

Retorisk spørsmål: et spørsmål man stiller, men egentlig ikke forventer noe svar på. Eks ”hvor lenge skal vi betale skatt uten å få noe igjen for det?”. Det som er bra med dette er at den som leser det eller hører det føler at han er en del av ”samtalen”.

Synsvinkel: er hvor fortelleren ser teksten fra.

Komposisjon: å komponere betyr å sette sammen ord og setning slik at det blir en enhet.

Kronologisk rekkefølge: vil si at alt går i rekkefølge, man starter med begynnelsen og slutter med slutten.

Nyhetsmåten: at man tar for seg det viktigste aller først, og deretter blir det mindre og mindre viktige saker.

Logikk: at man skriver opp stoffet etter hva som virker logisk. I leksikon virker det mest logisk at alle disse ordene blir satt opp etter bokstaver.

Montasje: montasjeteknikken er at man merker overgangen fra en hendelse til en annen.

Tredelt oppbygging: det er at man har en begynnelse, deretter en midtdel som skal være lengst, og til slutt har man slutten.

Trappekomposisjon: vil si at teksten bygges opp. Teksten begynner rolig, men spenningen blir sterkere og sterkere etter hvert.

Sirkelkomposisjon:  er når slutten vender tilbake til begynnelsen. Det er som regel når en tekst begynner med slutten, og deretter går tilbake i tid.

Gjentakelse: brukes som å understreke et ord eller en mening.

Kontraster: er det samme som gjentakelse; man skal understreke noe. Det som er kontraster er f.eks. hvit og svart, snill og slem o.l.

Stil: det betyr skriftlig utforming eller skrivemåte. Stilen i en tekst er alle virkemidlene satt sammen.

Muntlig stil: her er det små ord og setninger. Det er ofte mange gjentakelser, og setningene trenger ikke å slutte.

Skriftlig stil: her er det et mer presist språkbruk. Setningene er som ofte lengre.

Høystil: her brukes det mer ”fine” ord som frue, herre og De i stedet for deg. Det er litt høytidelig.

Lavstil: det er det motsatte av høystil. Man sier kanskje kjerring og gubbe og kåk.

Normalstil: dette er mer normale ord som man selv bruker til vanlig. Man sier hus, kvinne og mann.

fredag 12. desember 2008

Fredag

Han stoppet opp, men ikke bilen.

Jeg synes timen i dag var helt grei, slik som alle andre timer. Det som gjorde timen litt kjekkere på en annen side var at vi fikk prøve oss på å skrive en mikronovelle. Det ble en liten utfording i og med at jeg aldri har prøvd det før, og at vi skulle klare å skrive en hel historie med kun 6 ord. 
Det hadde vært mye kjekkere om vi kunne ha en innlevering der vi skrev en mikronovelle istedet for en hel tekst på 600 ord :)